Hvordan ta livet av en debatt

Siv Jensen advarer mot snikislamisering av Norge. Hun frykter at sharia-lovgivning skal trumfe norske lover, slik hun påstår at det er i svenske Malmö. Og reaksjonene lar ikke vente på seg:

– Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 1930 og 1940-tallet. Dette er skremmende, sier nestleder i Islamsk Råd, Asghar Ali, til NRK.

– Jeg vet at Siv har samme syn som meg når det gjelder forfølgelse av jødene. Det var en uhyrlighet i historien, og vi må passe oss slik at vi ikke appellerer til tilsvarende holdninger overfor andre minoriteter, sier Per Kristian Foss til NRK.
Jensen mener det er trist at Foss sammenligner henne med Hitler.

... og bang, så var debatten slått effektivt ihjel. Før den egentlig begynte. Ja, det er en helt grunnleggende lov i moderne debatteknikk at idet den ene parten kaller den andre for nazist, da lyder gongongen og debatten blåses av. Enhver saklig fortsettelse er umulig.

Til slutt gjør jeg noe som er ulikt meg; jeg siterer Siv Jensen og skriver under på det hun sier:

– En uhyrlig påstand å trekke sammenligning til angrepene på jødene i mellomkrigstiden. Det bidrar heller ikke til en konstruktiv debatt om det som er problemet.

Hvem sine rettigheter?

FpU-leder Ove Vanebo sier:
– Vi kan selvfølgelig føre en lang diskusjon om når mennesket får rettigheter. Aborter vil skje uansett, og da er det viktig å ha en mest mulig skånsom ordning.

Spørsmål: En skånsom ordning låter jo bra, spørsmålet er bare: Skånsom for hvem?

SU-leder Mali Steiro Tronsmoen sier:
– Menneskelivet starter ved fødselen, og hensynet til jenter og kvinner som ikke ønsker å fullføre svangerskapet må gå foran hensynet til et foster. Jeg synes det er merkverdig at KrFU mener at barn som ikke er ønsket bør komme til verden. Å nekte kvinner å ta abort, kan også ødelegge kvinners liv.

Spørsmål: Skal barnet straffes for at det ikke er ønsket?

Les hele saken hos vl.no

Og legg merke til at både FpU- og SU-lederen utelukkende taler om de voksnes behov/rettigheter. Ikke én eneste gang tillegges fosteret noen rettigheter (og fosteret har tydeligvis heller ingen behov det har rett til å få dekket). Dette er et trist resultat av at samtalen/debatten om (provosert) abort så til de grader er blitt politisert. Den handler om ideologi, ikke om mennesker.

Derfor er det så viktig at Kjell Ingolf Ropstad og KrF(U) fortsetter å snakke på vegne av fosteret, som faktisk er hovedpersonen i enhver graviditet. Dét ser det ut til at mange har glemt.

Politihijab?

Jeg håper norsk politi åpner for at de kvinner som ønsker det, kan få bruke hijab i tjenesten.

Jeg er tilhenger av synlige, religiøse symboler i offentligheten. Ja, gjerne så mange som mulig. Det er tegn på et sunt samfunn, når man fra offisielt hold anerkjenner at enkeltmenneskers religiøse overbevisninger også kan føre til synlige avvik fra gjengse sosiale koder.

Ja, jeg tror faktisk at det er positivt å synliggjøre forskjellene mellom oss. At det gjør oss til modigere mennesker, ved at vi øker respekten både for egen og andres religiøsitet. (Altså: Ikke overfokusere forskjellene, men synliggjøre dem.)

Enkelte har argumentert (også fra muslimsk hold) med at det ikke er lov å bruke hijab for politikvinner i Pakistan. Underforstått: Hvorfor skal vi da tillate det i Norge? Men de har ikke maktet å forklare oss hvorfor regelverket i pakistansk politi skal være retningsgivende for norske forhold?

Mye kan selvsagt sies om dette, og jeg har også noen betenkeligheter. Men i dag flagger jeg, enkelt og greit, det som er mitt standpunkt i denne sak: Jeg håper norsk politi åpner for at de kvinner som ønsker det, kan få bruke hijab i tjenesten.

(Samtidig som jeg er glad for at min egen religiøse overbevisning ikke stiller lignende krav.)