Det var

Det var en tid da alt var tegn.

Den rustne spikeren
på fortauet,
og jeg som så den.

Fortauet, fremdeles vått
etter kraftig sommerregn,
og jeg som vandret der.

Syrinene i bykvelden,
fra hagene langs fortauet,
og jeg som luktet dem.

Tegn fra verden,
fra Gud til meg, til alle
som ville høre.

Spikeren. Fortauet. Syrinene.
Beskjeder, kjærtegn. Advarsler.

Og jeg som tydet dem en gang.