Alfabetisk kveldstanke

Et liv trenger bøker. En stue trenger bøker. Bøker er små liv-i-livet. Og bøker er møbler-i-møblene. I forrige uke var vi på IKEA to ganger. Både Slependen og Furuset ble saumfart, og mørkebrune bokhyller ble med oss hjem begge gangene. Og, etter å ha dyttet og skrudd dem sammen, gjenstår nå den morsomme delen av jobben:

Å alfabetisere og kategorisere haugene av bøker.

Jeg konstaterer at jeg har samlet opp en ikke ubetydelig mengde av dem gjennom årene. En del er lest, mange ikke. Sånn er det. Og husstandens feminine halvdel har etter alt å dømme hatt det på samme måten. Derfor er det ikke plass til alt i leiligheten, bøker må gjemmes i boder både oppe og nede. (Ryktene vil ha det til at det attpåtil fremdeles finnes esker fulle av bøker i foreldrehjemmet, med mitt navn på.)

Å planlegge og administrere oppbygningen av stuens møblement og fysiske fremtoning, er kvinnens jobb. Men å skape orden i bokkaoset, detaljordne selve kunnskapens dype kilder, er mannens oppgave. Sånn er det. Men jeg vil ikke siteres på det. Jeg kommer til å nekte for å ha sagt det.

Alfabetisere og kategorisere bøker. En herlig geskjeft. Jeg har en mor som er bibliotekar og en far som skriver bøker. Sånn er det.