27 mars 2008

Leilighet til salgs

Da er det ingen vei tilbake: Vårt kjære hjem i Uranienborgveien skal selges. Det er rett & slett blitt vanskelig å få plass til alle sider av familiens trefoldige liv under de hvitmalte tak i Uranienborgveien 9.

Det er ikke tilstrekkelig med 46,3 kvadratmeter når snart syv måneder gamle Henny har utviklet sin pussige, men høyst effektive metode for legemsforflytning. Og sant å si unner vi henne å få et eget soverom (ja, det unner vi ikke minst oss selv!). Men vi trives veldig godt her, midt i byen.

Hvis man først havner i det vemodige hjørnet, så gir det en viss næring til melankolien å tenke på at Henny ikke skal huske noe av dette stedet, at hennes nåværende fysiske omgivelser ikke vil være en del av den voksne Hennys bevisste bilder fra barndommen. (År 2028: Far & datter går tur, far peker og sier: "Der bodde du da du ble født, Henny." Men datteren kjenner seg ikke igjen. Eller gjør hun? På et eller annet plan? Hvem vet hva som egentlig skjuler seg i erindringens dunkle dyp.)

Vel, vel. Vi gleder oss til å flytte inn i noe nytt og større - det trengs! Forresten er det merkelig hvordan ens hjem ser så helt annerledes ut, når det presenteres på det åpne marked (ja, man får jo nesten lyst til å flytte inn en gang til!): KLIKK OG SE