gislus

gislus flytter

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 25 Aug 2009 21:35:00 +0000

... jeg tar med meg bloggen til wordpress, etter massivt gruppepress. Klikk her!

g

Valg & taktikk

noreply@blogger.com (gisle) — Sat, 22 Aug 2009 21:51:00 +0000

Fantasiløse medier overgår hverandre i å presse oss til å velge mellom bare to regjeringskonstellasjoner ved høstens stortingsvalg: En regjering med Jens som statsminister – eller en regjering hvor Jensen står ved roret.

Frustrerende. For alle oss såkalte sentrumsvelgere, er det litt leit at man ikke ofrer tankekraft på å vurdere andre konstellasjoner enn disse to. Men særlig leit, og frustrerende, er det at FrP i så stor grad løftes frem som reelt regjeringsalternativ – på bekostning av ulike sentrumsalternativer (for eksempel Sentrum + Ap?). Ut fra oppslutning, og ut fra de andre «borgerlige» partienes holdning til et FrP-samarbeid, må det fremdeles anses som svært lite sannsynlig at statsministeren etter valget heter Siv Jensen.

Taktisk. Men så er det taktikerne iblant oss. Som forsøker å fortelle meg at «en stemme til KrF eller Venstre er i praksis en stemme til en fortsatt rødgrønn regjering». Resonnementet er at Sentrum vil bli så lite at de ikke kan danne regjering selv. Og når partiledelsen i både KrF og Venstre kontant avviser at de vil danne regjering sammen med FrP, ja, så blir en en stemme til KrF eller Venstre egentlig en stemme til de rødgrønne.

Enkelt! Jeg kan godt røpe at jeg totalt mangler sans for slik såkalt «taktisk stemming». Det har en vond bismak av idioti og vitner om at «taktikeren» har en umoden demokratisk holdning(!). Jeg vil gjerne få fastholde at en stemme til Venstre er og blir en stemme til Venstre. Så enkelt er det! Og så blir det partiene og politikernes jobb i dagene etter valget å forhandle frem en regjeringsplattform som har grunnlag i folkets stemmegivning.

I år kommer jeg til å stemme enten Venstre (som vanlig) eller KrF (for første gang).

(Forøvrig mener jeg at det medieskapte valget mellom «Jens og Jensen» er latterlig enkelt.)

Fugl Føniks

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 13 Aug 2009 10:39:00 +0000

Noen flere som stusser over hvor pinlig og patetisk VG og Dagbladet oppfører seg i dag?

I flere dager har de indirekte rakket ned på John Arne Riise – ved å gjengi alle Einar Baardsens gamle røverhistorier om familien Riise. Skadefryden har lyst ut av journalister og deskmedarbeideres øyne. «Hæ hæ, nå får'n som fortjent, den blæra!»

Men akkurat idet medieversjonen av John Arne Riise faller og blir liggende, kommer plutselig den herlige solskinnshistorien – presentert av nøyaktig de samme aktører, VG og Dagbladet: De kan fortelle at etter flere dagers intenst mediakjør slår Riise tilbake ved å spille en god kamp og score et mål. Fantastisk, hva?

Dette er en god illustrasjon på hvordan mediene selv kan regisserere og til dels skape nyheter ved egen dramaturgiske maskin:

1) Grav og kast skitt, riv ned, skap en taper og la ham ligge!
2) Nå kan taperen bygges opp; ja, vi gjør ham til en ekte folkehelt, en Askeladden, en moderne oppstandelseshistorie, en Fugl Fønix av asken!

(I notabene: Torbjørn Jagland og Åpen Post-karenes kyllingstunt. Kakle-kakle.)

Voiceover i gudstjenesten?

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 13 Aug 2009 07:17:00 +0000

Med ujevne mellomrom hever noen røsten for å si at presten/liturgen i en gudstjeneste må forklare mer av det som skjer. For eksempel gi en kort forklaring på Credo-leddet, hva det er og hvorfor det kommer der det kommer i gudstjenesten. Ungdommens kirkemøte har dette som et uttalt ønske i det gudstjenestedokumentet de forfattet i 2003. Dokumentet videresendtes til Kirkemøtet – og ble en hovedårsak til at Den norske kirke nå er i gang med en stor gudstjenestereform.

Men forslaget vinner neppe frem i gudstjenestereformen som nå er underveis. En forklaring av leddene, en slags voiceover eller forteller som kort skal forklare oss hva trosbekjennelsen er, før vi sammen utsier den, vil være ødeleggende for gudstjenestens dramaturgi. Et irritasjonsmoment. UKMs intensjon var trolig å avmystifisere, avintellektualisere – men jeg tror heller at effekten ville blitt den stikk motsatte.

I Bertolt Brechts skuespill ble man, før hver scene, fortalt hva som skulle skje («Verfremdung»). Poenget var å rette fokus mot budskapet, ikke personene; mot det som formidles, ikke formidlerne; mot det tankemessige innholdet, ikke følelsene/stemningen. (Dere som kan Brecht får tilgi meg min enkle forklaring.)

Et spennende eksperiment. Men neppe tilfeldig at denne formen aldri ble normen.

Makt

noreply@blogger.com (gisle) — Fri, 19 Jun 2009 11:37:00 +0000

Trond Giske taler til folket:

«Regjeringen bruker 70 millioner kroner på å ruste opp det kirkelige demokrati.
Et demokrati som vi selv er høyt hevet over, selvfølgelig.

Kjære venner, prinsipper er vanskelige greier å forholde seg til.
Derfor er det i sannhet godt at Makten trumfer alle prinsipper.

PS: Lykke til med menighetsrådsvalget i høst!
Måtte de rette (i mine øyne) kandidater vinne,
ikke dem med flest stemmer.

Takk for oppmerksomheten.»

*

(NB: Ikke misforstå. Dette er en prinsipiell kritikk fra gislus' side. Jeg håper og tror at Pettersen blir godt mottatt, og jeg tror han vil gjøre en god jobb.)

Noen ord om det naturlige utvalg

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 04 Jun 2009 23:21:00 +0000

Et spørsmål angående evolusjonsteorien om naturlig utvalg og «survival of the fittest»:

Hvorfor fikk vår art – altså den organisme som arten mennesket stammer fra – på et gitt tidspunkt og et gitt trinn i evolusjonen stemmebånd? Og hvordan? (Her kunne jeg gjerne valgt andre menneskelige legemsdeler/organer, men la oss nå bruke stemmebåndet som eksempel.)

Det er selvsagt snakk om en ekstremt sakte utvikling, gjennom millioner av år – og en svært glidende overgang fra «ikke stemmebånd» til «stemmebånd». Men, likevel: På et helt bestemt punkt i historien skjer denne endringen: En kvalitativ, fundamental overgang fra intet til eksistens.

Tenk deg at vi kunne spille av vår arts utvikling som en film, og at vi klippet filmen opp i bilderammer på 24 bilder i sekundet (eller 24.000 bilder i sekundet, for den saks skyld). Da ville vi nødvendigvis i én bilderamme ha sett et vesen helt uten stemmebånd, mens den neste bilderammen ville ha vist en celle som ikke var der i forrige bilde – og som tusener eller millioner av år senere skulle vise seg å bli et stemmebånd.

Men hvorfor? Og hvordan?

Hva eller hvem kunne vite eller forstå at «denne arten trenger et stemmebånd» - og så implementere dette?

Det er greiere å forstå den motsatte utviklingen; at en kroppsdel eller -funksjon som er hemmende, eller mister sin funksjon, blir «visket ut» av naturen gjennom tusener og millioner av år (for eksempel halen). Her gir det mening å snakke om survival of the fittest; de vesener som hadde kort hale hadde av ulike grunner lettest for å tilpasse seg nye omstendigheter (miljø) – og etter hvert ble halen kortere og kortere (og ennå har vi jo dette halebeinet, så evolusjonen er vel ikke helt sluttført).

Likeledes er det forståelig at et organ kan modifiseres over ekstremt lang tid; ansiktshår kan falle av, ryggen kan rette seg, klumpete never kan bli til finmotoriske fingre. Men å gå den andre veien – at naturen forstår hvilke helt nye og til da totalt ukjente organer en art vil trenge – ikke nå, men i en fremtid som ennå er fullstendig ukjent og ekstremt fjern? Dét har jeg ytterst vanskelig for å forstå.

Et utvalg må foretas ut fra foreliggende valgmuligheter. Hvis «stemmebånd» ikke er blant valgmulighetene, er det heller ikke mulig for naturen å velge det. Med mindre naturen har en metafysisk side, som kan velge «noe som ennå ikke finnes». Bærer fysikken i seg en metafysikk – med en styrende vilje, en prinsipiell tanke? I tilfelle virker det sakssvarende å kalle denne for Logos.

En filosofisk-matematisk innvending: Det er forståelig at man kan gå fra 1 til 1,2 eller fra 10 til 9,7.
Men å gå fra 0 til 0,1 er noe kvalitativt annet. Å gå fra intet til eksistens er kvalitativt noe fundamentalt annet enn å gå fra mye eksistens til mindre eksistens (eller omvendt).

Avslutningsvis: I valget mellom sjokolademousse, bløtkake og arme riddere kan du ikke velge stjernestøvkrem. Både fordi det ikke er blant valgmulighetene og fordi det ikke er mulig å lage det. Med mindre du aner at noe sånt faktisk kan finnes om to milliarder år? Ja, for du kan faktisk forestille deg at du spiser stjernestøvkrem, at det er å få kjøpt på 7-11 om et par milliarder år. Du kan se det for deg med fantasien din, forestillingsevnen din.

Men når kom egentlig den inn i vår organisme? Og hvorfor?

Derfor!

noreply@blogger.com (gisle) — Sun, 24 May 2009 01:02:00 +0000

KrF (både ledelse og landsmøte) har gjentatte ganger sagt et klart og tydelig nei til å samarbeide med FrP i regjering. Og så kommer det da, like sikkert som 11-trikken (med andre ord: den kommer, du vet bare ikke akkurat når), oppgitt klaging fra KrF-ere her & der som mediene omtaler som «grunnfjellet i KrF»: Hvorfor vil ikke KrF samarbeide med FrP? Spør de. Selv om de har fått svar mange ganger.

Trenger de flere svar på hvorfor et regjeringssamarbeid mellom KrF og FrP er uaktuelt, kan de bare KLIKKE HER.

«Den forfulgte kirke» – teologisk uinteressant?

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 12 May 2009 22:33:00 +0000

(Med fare for at enkelte har lest dette innlegget allerede – det ble trykt som leder i Ropet fra Øst 3-2009 og som debattinnlegg i Vårt Land 3/5-09.)

Bør man, etter flere års teologisk utdannelse, kjenne til at det finnes forfulgte kristne i vår egen samtid? De fleste vil svare kort: «Ja, selvsagt.» Når jeg selv nå – i voksen alder – nærmer meg slutten av teologistudiet, spør jeg: Hvor mye har jeg hørt om forfulgte kristne – i dag, i vår egen tid? Svaret er kort: Ingenting. «Den forfulgte kirke» er i akademisk sammenheng trygt plassert i oldkirken – i god avstand fra oss selv og vår samtid. Resultatet er at studenter med årelang teologisk utdanning risikerer å være helt ukjente med at kristne søsken hver dag lider for Jesu navns skyld. For landets teologiske læresteder bør dette være en alvorlig tankevekker.

For ordens skyld: Jeg snakker selvsagt ikke om hvorvidt forelesere og professorer personlig bryr seg om de forfulgte kristne. Dette handler ikke om den enkeltes personlige engasjement, det handler om selve teologiensvilje og evne til å snakke sant om hele Kristi legeme på jord – slik dette hellige legeme fremstår i vår egen tid. Da kan vi ikke utelate å snakke om klodens millioner av undertrykte, diskriminerte og forfulgte kristne. Hvis vi tror på vår tale om den verdensvide kirke som Jesu legeme på jord, må våre forfulgte med-lemmer lukkes inn i denne talen.

«Den forfulgte kirke i vår tid» vil finne en naturlig plass innenfor flere av teologiens områder, ikke minst nyere kirkehistorie og systematisk teologi. Forfølgelse av de kristne er en viktig klangbunn i Det nye testamente. Hvordan kan denne bibelske klangbunnen spille med, når det dreier seg om forfølgelse av kristne i vår samtid? Et moderne, teologisk språk om den forfulgte kirke må nødvendigvis formuleres annerledes enn i oldkirken. Her er det store rom og stort behov for viktig og spennende pionérarbeid!

Videre trengs det et rom for teologisk refleksjon rundt møtet mellom vår egen og de forfulgtes spiritualitet. Et eksempel: I Vesten jakter vi ustanselig på den perfekte menighetsmodell og den fullkomne, dagsaktuelle gudstjeneste. Midtøstens historiske kirker har overlevd ved helt andre metoder; ved å rendyrke og repetere sine liturgier, bønner og salmer i århundrer. Det er interessant å utforske det spenningsfylte møtet mellom våre ulike spiritualitetsformer – og svarene er ikke gitt.

Enda viktigere er det å lytte til de særegne erfaringer som bare den forfulgte kirke kan fortelle om. De har levd under konstant press og med stadige trusler, både fra myndigheter og samfunnet forøvrig. De vet at Kristus-bekjennelsen medfører begrensninger for egen livsutfoldelse og tap av frihet og valgmuligheter – verdier som i Vesten fremheves som helt grunnleggende forutsetninger for «det gode liv». Likevel står de ved sin bekjennelse. Hvorfor? Det får vi svar på bare hvis vi er villige til å la de forfulgtes erfaringer slippe til som korreks til vår egen trospraksis.

Rydd plass for «den forfulgte kirke» i pensumlister og læreplaner! Dét er utfordringen til alle landets høyskoler, fakulteter og læresteder hvor det undervises i teologi – uavhengig av kirketilhørighet. Det må, i første omgang, bli et minstekrav at studentene i alle fall skal være kjent med at det foregår undertrykkelse og forfølgelse av millioner av kristne i vår tid. Graden av engasjement kan selvsagt ikke pensumbestemmes. Men alt engasjement begynner med kjennskap. En dag banker det på kirkedørene våre, og noen spør oss: «Hvor var dere, våre søsken, da vi trengte dere?» Det er vårt valg, i dag, om vi vil ha et bedre svar å gi enn: «Vi visste ikke om dere.»

Noen som våger?

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 28 Apr 2009 22:32:00 +0000

Klimakrisen: Vi trenger politikere som våger å ta upopulære avgjørelser og som har mot til å ta ulønnsomme avgjørelser. Som våger å tenke langsiktig. Som kan utforme dagens politikk ut fra upopulær innsikt i morgendagen: «Det kommer en tid – helt sikkert – hvor det ikke lenger vil være økonomisk lønnsomt å drive klimaødeleggende næringsvirksomhet.»

Kan man for eksempel tenke seg visse forsiktige former for strømrasjonering i Norge? Tvungen energisparing?
For eksempel: Hver mandag og onsdag regulerer og begrenser kraftselskapene hvor mye elektrisitet en husstand kan forbruke.
Eller: Hver tirsdag og torsdag sperres landets største bykjerner for all privattrafikk.

Jada, det vil vekke ramaskrik fra minst ett politisk parti (gjett hvilket).
Det vil bli skreket opp om «gammelkommunisme» og «statlig overgrep».
Det vil hagle med liberalpopulistisk kritikk fra opposisjonsledere som forstår at her er det bare å sanke inn gratisstemmer.

Samtidig: Det vil spare miljøet.
Og det vil gå opp for alle – enten de vil eller ei – at nå er det alvor.

Men finnes det politikere som våger å kjempe gjennom slike tiltak?
Jeg tviler. Det er rett og slett for mye å forvente. I alle fall i et valgår.

Populister, pirater og primater

noreply@blogger.com (gisle) — Fri, 17 Apr 2009 23:01:00 +0000

Jeg må slutte å lese om Pirate Bay og fildeling på nettet. I særdeleshet gjelder det de milelange leserkommentarene og -debattene som henger som snørr i skjegget på nettavisenes nyhetsartikler for tiden. Det blir for slitsomt. Jeg blir bare irritert, oppgitt, resignert – og til slutt bare irritert. Og oppgitt. Og resignert. Og irritert.

Okei, jeg skal ta opp kampen mot resignasjonen! Men dette blir bare eder og galle – du er herved advart:
*

Har du noen gang hørt disse svenske piratene (primatene?) si noe som helst som tyder på intelligens, empati, innsikt, klokskap, ansvarlighet – eller i det minste et lite snev av fornuft?

Har du noen gang hørt et menneske under 18 år klare å sette mange nok sammenhengende tanker etter hverandre til at det totalt sett blir et argument for hvorfor fildeling er helt ok?

Har du lagt merke til at det finnes norske politikere som gjerne kaster seg inn i dansen rundt gullkalven? Solhjell har vist liten forståelse for opphavsrett og fildelingens komplekse problemområde; han forsøker bare å tekkes kidza (forøvrig et fryktelig, fryktelig ord). Giske er bare fraværende. Mens populister i alle partier ser ut til å ha funnet en fellessak her: De taler imøtekommende om «fildelingens muligheter». Den må selvsagt lovreguleres, det sier de, men den kan liksom ikke unngås lenger.

For liberalpopulistene handler dette om å ta den moderne tid på alvor, om den enkeltes frihet, om markedskreftenes kulturbalanserende kraft. Jamfør det som jo er Frps hele kulturpolitikk: «hvis kunst-/kulturproduktene er bra nok, så vil det alltid være folk som betaler for dem».

For sosialismepopulistene handler dette om endelig å få rope høyt og fritt: «Nei til privat eiendomsrett!» Samtidig som man roper et helt generelt og forløsende: «Ja til alt og alt til alle, her og overalt!» Ja, sosialismepopulsitene ser en klassekamp her; prelatene, gølvfolket, er nedlasterne og fildelerne, mens Den Diabolske Kapitalismen er De Store, Multinasjonale Plateselskapene.

Populister, pirater og primater i alle land – foren eder!

Ja, forresten: Gratulerer med dommen! Den var dere vel unt!

(Hurra for en svensk domstol som våget å tale en av vår tids mest ufordragelige, fordummende, navlebeskuende og selvnytende massebevegelser imot.)

Han får ikke kalle seg kristen

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 02 Apr 2009 08:27:00 +0000

I Egypt må alle personer ha et offentlig ID-kort som opplyser om religiøs tilhørighet. Egyptiske Maher al-Gohary ble en kristen i 1973, likevel står han offisielt registrert som muslim. Det får store konsekvenser for datteren. Det er ekstremt vanskelig å få endret ID-kortene, men al-Gohary har gått til sak mot staten for at det skal skje.

Maher al-Gohary (56) og familien hans har allerede mottatt en rekke dødstrusler. Saken hans skulle opp for domstolen 28. mars, men fremdeles har det ikke vært meldt om utfallet - hvilket kan bety at saken er blitt utsatt (noe som er ganske vanlig).

Den viktigste grunnen til at al-Gohary nå har gått til sak mot staten, er hans 15 år gamle datter: Når hun blir 16 år vil hun få sitt eget ID-kort, men så lenge faren er oppført som muslim vil hun automatisk bli det samme. Dette får store konsekvenser for henne, både når det gjelder skole, jobb og ekteskap. For eksempel vil hun ikke ha lov til å gifte seg med en kristen mann, så lenge myndighetene hevder at hun er muslim.

Dette er en alvorlig krenkelse av Maher al-Goharys menneskerettigheter og et stygt overgrep mot trosfriheten (§18). Du kan protestere! Send appell til Egypts president, Hosni Mubarak, om at han må gripe inn til hjelp for al-Gohary og datteren!

Klikk her og les mer!

Noen som trenger en Midtøsten-ekspert?

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 24 Mar 2009 19:09:00 +0000

Trenger du en Midtøsten-ekspert?

En som kan piffe opp utdrikningslaget, 40-årsjubileet, teambuilding-konferansen, debatteknikk-kurset, bryllupsarrangementet, jubileet på arbeidsplassen eller i familien, barneselskapet, festivalen – eller kanskje bare si et eller annet om et eller annet i Midtøsten? Ring en Midtøsten-ekspert! Nå har gislus gjort jobben for deg og samlet et lite, men nydelig knippe personer som alle omtales som Midtøsten-eksperter:

Butenschøn, Niels A. (f.eks. i Dagens Næringsliv)
Christophersen, Mona (f.eks. i Nordlys)
Hasselknippe, Gro (f.eks. i Aftenposten)
Hegghammer, Thomas (f.eks. hos abcnyheter.no)
Hellestveit, Cecilie (f.eks. i Dagsavisen)
Hovdenakk, Are (f.eks. i Nettavisen)
Høigilt, Jacob (f.eks. i Aftenposten)
Jensehaugen, Jørgen (f.eks. i Nettavisen)
Karamé, Kari (f.eks. i Dagbladet)
Knudsen, Are John (f.eks. i Dagens Næringsliv)
Nazzal, Salim (f.eks. i Klassekampen)
Røislien, Hanne Eggen (f.eks. i Aftenposten)
Taylor, Mark (f.eks. i Klassekampen)
Tiltnes, Åge (f.eks. i Stavanger Aftenblad)
Tuastad, Dag Henrik (f.eks. i VG)
Tveit, Odd Karsten (f.eks. i VG)
Vikør, Knut (f.eks. i Bergensavisen)
Vogt, Kari (f.eks. i Dagsavisen)
Waage, Hilde Henriksen (f.eks. i Dagbladet)
Willoch, Kåre (f.eks. i Dagbladet)

(gislus tar overhodet ikke ansvar for innhold på eksterne lenker.)

PS 1: For å få figurere på listen har det vært et kriterium at større, (aner)kjente medier eksplisitt omtaler personen som «Midtøsten-ekspert».

PS 2: Ingen av personene er blitt observert mens de selv omtaler seg som Midtøsten-eksperter.

PS 3: Filosofiprofessor Arild Pedersen (UiO) skriver i Minerva at Norge har verdens høyeste tetthet av Midtøsten-eksperter.

PS 4: Ja, bildet er fra Midtøsten. (Nærmere bestemt Amman, Jordan.)

SV, skolen og et lite tilbakeblikk

noreply@blogger.com (gisle) — Mon, 23 Mar 2009 11:30:00 +0000

Ulike mennesker – like muligheter.

Sier SV. Men mener tydeligvis noe annet. SV varsler nå ideologisk kamp mot alle norske friskoler. Protestene lar ikke vente på seg. Ta det med ro, svares det, skolene skal ikke legges ned, bare overtas og drives videre av Staten.

Dette har Norges regjering forsøkt før. Oslo Lærerskole, opprettet, eid og drevet av frivillige kristne organisasjoner, ble ekspropriert av Staten (ved Ap-regjeringen) i 1947 og drevet videre som én av to statlige lærerskoler i Oslo.

Denne maktdemonstrasjonen skremte mange kristne. Jeg tror at arbeiderpartifolk i dag vil være enige i at det var en svært uklok handling den gang. Overtakelsen skjedde attpåtil i den tidlige etterkrigstiden, da samfunnsatmosfæren ellers var preget av en viss gjensidig respekt og vilje til å samarbeide om de nasjonale fellesinteresser og gjenoppbyggingen av landet.

SV trenger korreks.

*

(Til slutt: Et artig apropos som i dag fortoner seg som noe av et paradoks: Da jeg gikk i niende på privateide Kristelig Gymnasium i Oslo, arrangerte vi et høyst uformelt «klassevalg» før stortingsvalget i 1989. Jeg holdt et flammende innlegg med en appell om å stemme på SV – som ble klassens nest største parti. Men både SV og jeg har nok forandret oss en hel del siden den gang.)

Kontantstøtten lenge leve! (Litt til, i alle fall)

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 05 Mar 2009 22:49:00 +0000

Det er ikke helt lett å forstå hvorfor Regjeringen på død og liv skal kvitte seg med kontantstøtten. De to hovedargumentene som stod å lese i dagens Dagsavisen er:

Gunn Karin Gjul (Ap):
– Den er i ferd med å avvikle seg selv fordi færre og færre bruker den.

Mens Trond Lode (Sp) mener at det tungtveiende argumentet er problemene med integrering av minoritetsbarn i storbyene.

Hm. Gjuls argument er vel snarere et godt argument for å videreføre kontantstøtten; den merkes jo knapt på budsjettet? Og fremdeles er det jo faktisk nærmere 40.000 personer som mottar kontantstøtte. Er det meningen at også andre økonomiske NAV-ytelser med like «få» brukere skal legges ned?

Hm. Lodes argument handler jo ikke om barn og deres foreldre, men om integrering. Det må helt andre virkemidler til enn å fjerne kontantstøtten.

Ellers svirrer det i luften en del mer innholdsløse rødgrønne utsagn om at «tiden er moden for å fjerne kontantstøtten» og at «vi ønsker ikke å videreføre den» – altså ikke argumenter, men maktpolitiske utsagn om hva man vil gjøre (men ikke hvorfor).

Kontantstøtten er blitt en markør i norsk politikk. Debatten rundt kontantstøtten dreier seg ikke lenger så mye om innholdet i kontantstøtten som om selve spillet om kontantstøtten.

Det er synd, for det er en viktig debatt. Også jeg mener at kontantstøtten må revurderes. Men det er helt meningsløst å diskutere kontantstøtten løsrevet fra en større, prinsipiell diskusjon om foreldrepermisjon (mødre-/fedrekvoter) og barnehagedekning.

I den sammenheng kan det være lurt av Regjeringen å huske at når man som står som nr. 300 på venteliste til barnehageplass i Oslo, hjelper det jo ingenting at de fleste kommuner i landet nå har 100% dekning. Men kontantstøtte kan hjelpe.

Hvordan ta livet av en debatt

noreply@blogger.com (gisle) — Mon, 23 Feb 2009 18:57:00 +0000

Siv Jensen advarer mot snikislamisering av Norge. Hun frykter at sharia-lovgivning skal trumfe norske lover, slik hun påstår at det er i svenske Malmö. Og reaksjonene lar ikke vente på seg:

– Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 1930 og 1940-tallet. Dette er skremmende, sier nestleder i Islamsk Råd, Asghar Ali, til NRK.

– Jeg vet at Siv har samme syn som meg når det gjelder forfølgelse av jødene. Det var en uhyrlighet i historien, og vi må passe oss slik at vi ikke appellerer til tilsvarende holdninger overfor andre minoriteter, sier Per Kristian Foss til NRK.
Jensen mener det er trist at Foss sammenligner henne med Hitler.

... og bang, så var debatten slått effektivt ihjel. Før den egentlig begynte. Ja, det er en helt grunnleggende lov i moderne debatteknikk at idet den ene parten kaller den andre for nazist, da lyder gongongen og debatten blåses av. Enhver saklig fortsettelse er umulig.

Til slutt gjør jeg noe som er ulikt meg; jeg siterer Siv Jensen og skriver under på det hun sier:

– En uhyrlig påstand å trekke sammenligning til angrepene på jødene i mellomkrigstiden. Det bidrar heller ikke til en konstruktiv debatt om det som er problemet.

Hvem sine rettigheter?

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 17 Feb 2009 00:37:00 +0000

FpU-leder Ove Vanebo sier:
– Vi kan selvfølgelig føre en lang diskusjon om når mennesket får rettigheter. Aborter vil skje uansett, og da er det viktig å ha en mest mulig skånsom ordning.

Spørsmål: En skånsom ordning låter jo bra, spørsmålet er bare: Skånsom for hvem?

SU-leder Mali Steiro Tronsmoen sier:
– Menneskelivet starter ved fødselen, og hensynet til jenter og kvinner som ikke ønsker å fullføre svangerskapet må gå foran hensynet til et foster. Jeg synes det er merkverdig at KrFU mener at barn som ikke er ønsket bør komme til verden. Å nekte kvinner å ta abort, kan også ødelegge kvinners liv.

Spørsmål: Skal barnet straffes for at det ikke er ønsket?

Les hele saken hos vl.no

Og legg merke til at både FpU- og SU-lederen utelukkende taler om de voksnes behov/rettigheter. Ikke én eneste gang tillegges fosteret noen rettigheter (og fosteret har tydeligvis heller ingen behov det har rett til å få dekket). Dette er et trist resultat av at samtalen/debatten om (provosert) abort så til de grader er blitt politisert. Den handler om ideologi, ikke om mennesker.

Derfor er det så viktig at Kjell Ingolf Ropstad og KrF(U) fortsetter å snakke på vegne av fosteret, som faktisk er hovedpersonen i enhver graviditet. Dét ser det ut til at mange har glemt.

Politihijab?

noreply@blogger.com (gisle) — Sun, 15 Feb 2009 23:51:00 +0000

Jeg håper norsk politi åpner for at de kvinner som ønsker det, kan få bruke hijab i tjenesten.

Jeg er tilhenger av synlige, religiøse symboler i offentligheten. Ja, gjerne så mange som mulig. Det er tegn på et sunt samfunn, når man fra offisielt hold anerkjenner at enkeltmenneskers religiøse overbevisninger også kan føre til synlige avvik fra gjengse sosiale koder.

Ja, jeg tror faktisk at det er positivt å synliggjøre forskjellene mellom oss. At det gjør oss til modigere mennesker, ved at vi øker respekten både for egen og andres religiøsitet. (Altså: Ikke overfokusere forskjellene, men synliggjøre dem.)

Enkelte har argumentert (også fra muslimsk hold) med at det ikke er lov å bruke hijab for politikvinner i Pakistan. Underforstått: Hvorfor skal vi da tillate det i Norge? Men de har ikke maktet å forklare oss hvorfor regelverket i pakistansk politi skal være retningsgivende for norske forhold?

Mye kan selvsagt sies om dette, og jeg har også noen betenkeligheter. Men i dag flagger jeg, enkelt og greit, det som er mitt standpunkt i denne sak: Jeg håper norsk politi åpner for at de kvinner som ønsker det, kan få bruke hijab i tjenesten.

(Samtidig som jeg er glad for at min egen religiøse overbevisning ikke stiller lignende krav.)

Eksperiment

noreply@blogger.com (gisle) — Fri, 30 Jan 2009 01:00:00 +0000

Dette innlegget er et eksperiment: Hvert eneste ord består av en klikkbar lenke. Kanskje er det mulig å skape mening av en slik språklig konstruksjon, men trolig ender det med et særdeles kort innlegg.

Tror jeg.

kWh

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 08 Jan 2009 22:46:00 +0000

Nå har jeg nettopp sendt årets sms til strømleverandør Hafslund. Sant å si er dette den eneste kontakten jeg har med Hafslund i løpet av året. Men bare få sekunder etter at jeg hadde sendt min sms med årets strømavlesning, fikk jeg følgende sms tilbake:

«Måleravlesningen er registrert av Hafslund. Ditt forbruk siden forrige avlesning er 2368 kWh.»

Det gjør meg glad å tenke på at denne mystiske, trofaste Hafslund sitter og registrer min måleravlesning. Selv om klokken er elleve om kvelden. Ja, jeg hører definitivt med blant dem som tenker på sms- og internetteknologien med dyp takknemlighet.

For femten små år siden var det en til tider uoverkommelig oppgave å skulle komme seg i banken for å betale regninger og å ringe et eller annet kundesenter (etter først å ha lett i telefonkatalogen for å finne nummeret) for å innberette strømforbruk – for ikke å snakke om den uhyrlig kompliserte prosessen med leveringen av selvangivelsen, som måtte legges i konvolutt (type A4; har jeg flere?), så frankeres (med korrekt porto; hvor mye veier egentlig en selvangivelse?) og til sist puttes i en postkasse (hvor er egentlig den nærmeste?).

Teknologien har vært av uvurderlig betydning for min gjennomføringsevne når det kommer til saker som dette. Takk!

Tilbake til energiforbruket:
Hva betyr det egentlig at vi her i leiligheten har brukt 2368 kWh energi det siste året?

På nettet finner jeg følgende info:
«Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å ligge rundt 25 000 kilowattimer i året. Det gjennomsnittlige forbruket er lavere i leiligheter.»

Vi bruker altså ti ganger mindre energi enn et såkalt vanlig bolighus. Haha! Vi er visst veldig lure!

Men, hvor mye koster egentlig 1 kWh?

På dinside.no finner jeg svar: For landsdekkende leverandører varierer prisen fra 48 til 58 øre for hver kWh (lokale leverandører går langt lavere).

Og: Er Hafslund et billig alternativ for oss?

Noen tastetrykk på strømkalkulatoren avslører at vi kanskje kan spare noen hundrelapper ved å bytte leverandør. Men da må jeg først finne ut hvilket abonnement vi egentlig har hos Hafslund. Så da kikker jeg i den burleskt tykke «leilighetspermen» vår: Der, ja. Noen ark om strøm. Vår leverandør var visst FjordKraft, da vi kjøpte leiligheten for fire år siden. Hm. Kan ikke huske at vi byttet leverandør til Hafslund? Hm. Kanskje er dette noe aksjeselskapet forhandler og styrer for oss? Hm.

Hm. Blir visst vanskelig å bytte strøm akkurat nå i kveld. Selv på internett. Og 2368 kWh i året gir uansett ikke så stor prisforskjell at vi vil merke stort til det.

Forresten, miljøvennlig er det jo også med et lavt energiforbruk.
Hvis det ikke hadde vært for sentralvarmeanlegget her i gården. Oljefyring.

Hm.

Den brennende byen

noreply@blogger.com (gisle) — Wed, 24 Dec 2008 00:54:00 +0000

jeg kom ikke hit for å søke svar
ikke for å be om brød
eller for å tigge om penger

jeg kom ikke hit for å erobre naturen
ikke for å beseire fiender
eller for å tro på det umulige

jeg kom bare for å bli behersket
av en høyere vilje

den viljen som driver menn til å heve røsten og rope,
den som gir hendene kraft til å flytte steiner og rydde vei
for den mørkere gåten:

hvor er byen jeg stakk i brann
og forlot i flammer en gang –
ja, hvor er byen jeg forlot
med et skjevt smil om munnen
og et gevær over skulderen?

å søke svar, det var ikke derfor jeg kom

jeg kom hit for å elske det nedbrutte
jeg kom for å kjærtegne det krenkede
og for å bebo det som er lagt øde;
ja, jeg kom for å bli ett med alt dette!

så jeg en gang selv kan brytes ned og
forgå, fortæres, forvandles
gjennom ord og ild, gjennom ord og ild

Sykemelding

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 11 Nov 2008 08:17:00 +0000

Etter råd fra Rolf Skrede og Arne Johannessen sykemelder jeg meg herved fra jobben som hjemmeværende far. Målet for sykemeldingen er høyere kontantstøtte (ja, og å bli frisk, da).

Eventuelle henvendelser fra pressen skjer til PR-avdelingen. Men vær rask; etter planen blir det meste av PR-staben borte fra jobb fom. mandag, pga. et varslet kollektivt influensautbrudd i løpet av helgen, det har nemlig vært litt skralt med overtidsbetaling den siste tiden.

Jeg blir trolig også å treffe på Facebook i sykemeldingsperioden.

*

(PS. Dette er ikke en aksjon! Jeg føler meg bare ikke så veldig, veldig superpigg i dag. Kan være jeg brygger på noe større. Så greit å ta tre dager hjemme nå, og så får jeg se. Tar det litt dag for dag. Håper jeg blir bedre snart. DS.)

«Søndag for de forfulgte»

noreply@blogger.com (gisle) — Thu, 06 Nov 2008 12:46:00 +0000

Jeg er for tiden i kontantstøtte-permisjon fra min 60%-stilling i Ropet fra Øst, bladet til Norsk Misjon i Øst. Men denne uken skjer det mye i opptakten til «Søndag for de forfulgte» den 9. november, og noe har jeg fått deltatt på.

På tirsdag kveld fikk jeg være til stede da Tim A. Peters ble overrakt Stefanusprisen for 2008. I en årrekke har Peters brukt all sin tid på å gjøre livet bedre for nordkoreanere på flukt fra hjemlandet. Det er alltid en viss fare for at en slik kirkelig «happening» (høytidelig prisutdeling, internasjonale gjester, en fhv. statsminister som prisutdeler etc.) kan bli både topptung og festtalepreget inntil det intetsigende – ja, til og med formell inntil det uinteressante. Jeg er glad for at jeg med hånden på hjertet kan si at slik ble det ikke denne kvelden. Det kjentes tvert imot som om jeg fikk overvære noe viktig, noe som tok tak og skal bli husket. Ikke minst takket være hovedpersonen selv, Tim A. Peters.

Og i går, onsdag ettermiddag, ble 14 måneder gamle Henny med til 7. juni-plassen utenfor UD. Der samlet en fakkelbærende flokk seg for å protestere mot kinesiske myndigheters menneskerettighetsovergrep mot kristne i Kina. Vi var en god del som hadde møtt opp (3-400?), men neste år må man håpe det blir enda flere. På Vårt Lands nettsider kan du finne bilder fra toget som gikk mot Stortinget.

Dette ble andre gang Henny demonstrerte for en god sak: I fjor høst (i fireukers-alderen) var hun med på støttedemonstrasjonen for munkene og de andre demokratiforkjemperne i Burma. Svært mange mennesker hadde møtt opp foran Nobelsenteret på Vestbanen, og Democratic Voice of Burma kringkastet arrangementet direkte til Burma. Henny er allerede en helproff demonstrant (protestant?)!

Ville jeg selv ha tenkt noe særlig på de mange millioner kristne i verden som daglig lider overlast som følge av kristen tro, dersom jeg ikke (nokså tilfeldig) hadde fått nyss om at Ropet fra Øst trengte en vikar våren 2004? Det er jeg ikke så sikker på. Men etter fire og et halvt år er det blitt en hel drøss gode grunner til at jeg ikke vil gi slipp på jobben (selv om student-gislus iblant har bedt meg vurdere min stilling...).

Så, husk «Søndag for de forfulgte»!

En tekst å huske

noreply@blogger.com (gisle) — Sat, 06 Sep 2008 23:01:00 +0000

(Jeg avslutter denne merkelige dagen med en tekst som traff meg midt i magen første gang jeg leste den, og som er blitt værende i systemet siden. Les.)

Du skal få din tapte tid tilbake,
hvert sekund har Kristus gjemt.
Livets godhet som ble borte,
ingenting har Herren glemt.

Det som aldri hendte her i tiden,
og som nå er knuste håp,
skal du engang få tilbake,
drømmer som forsvant i gråt.

Intet håp kan bringe alt tilbake
som den tapte tid har tatt.
Kristus er dog enda større
enn ditt håp og dødens makt.

Tekst: Sindre Skeie

Det var

noreply@blogger.com (gisle) — Tue, 19 Aug 2008 22:46:00 +0000

Det var en tid da alt var tegn.

Den rustne spikeren
på fortauet,
og jeg som så den.

Fortauet, fremdeles vått
etter kraftig sommerregn,
og jeg som vandret der.

Syrinene i bykvelden,
fra hagene langs fortauet,
og jeg som luktet dem.

Tegn fra verden,
fra Gud til meg, til alle
som ville høre.

Spikeren. Fortauet. Syrinene.
Beskjeder, kjærtegn. Advarsler.

Og jeg som tydet dem en gang.

Snill gutt klager også

noreply@blogger.com (gisle) — Wed, 30 Jul 2008 20:56:00 +0000

Som kunde er jeg en nokså snill gutt, tror jeg.

Men ikke alltid. Jeg har mine luner.

I dag har jeg sendt ikke mindre enn tre klager. Berettigede sådanne.
Man må si ifra! Hvorfor holde munn, når man kan si ifra?

KLAGE 1 gikk til NSB
...fordi det ikke går an å reservere plass til barnevogn samtidig med billettbestillingen på Internett. Man får beskjed om å ringe NSB for å gjøre slik barnevognreservasjon. Vi prøvde, men der var det jo ingen som tok telefonen. Og da avreisedagen kom, var det ikke plass til flere barnevogner på toget. Så da måtte reisen utsettes 4 timer.

KLAGE 2 gikk til STATOIL
...på grunn av de to små eplene jeg kjøpte til den nette sum av kr. 26,50. For da jeg åpnet pakken var de rådyre fruktene både tørre og skrukkete. Da følte jeg meg dobbelt lurt: Elendig pris, elendig kvalitet.

KLAGE 3 gikk til NRK
...fordi de har gjort det så inn i hampen vanskelig (umulig!?) å høre på nettradio – hvis man da ikke er blant de mange som bruker en helt grei Windows-maskin og ferdiginstallerte Internet Explorer.

Men hjelper det å klage?
Jeg vet ikke.
Jeg håper det.

Men når jeg skriver mine små klager, passer jeg nøye på så jeg ikke lar irritasjonen lyse for sterkt igjennom. Jeg har jobbet i butikk selv, og jeg har nok erfart at humørløs og selvrettferdig sutring kan gjøre det svært lite fristende for den ansatte å være hjelpsom og imøtekommende – selv om kunden skulle ha aldri så rett.

Så det gjelder å klage med godt humør!